Digitale kompetanse i sosialkunnskap

Digital kompetanse i sosialkunnskap

Sosialkunnskap er et programfag som undervises ved skolen i vg3 og utgjør en del av fagområdet politikk, individ og samfunn. Å kunne bruke digitale verktøy i politikk, individ og samfunn innebærer å søke etter, vurdere kritisk, velge ut og bruke kilder og samfunnsfaglig informasjon på Internett. Det innebærer også å benytte forskjellige programmer til å bearbeide informasjon og presentere tabeller, grafiske framstillinger og kart.

Fagområdet dekker fagene sosiologi og sosialantropologi, politikk og menneskerettigheter, samfunnsgeografi og sosialkunnskap. I faget sosialkunnskap jobber elevene med temaene samfunnsvitenskapelige metoder, livsfasene, velferdsforskjeller, sosiale problemer og menneskerettigheter og velferdsstaten. Fokus er primært rettet mot å studere det norske samfunnet og er på en og samme tid et teoritungt men praktisk fag. Det er et enormt spennende fag å undervise i, og bare ved å slå på radioen eller åpne en avis finner jeg og elevene dagsaktuelle saker som er relevante for faget. En av utfordringene består derfor i å hjelpe elevene til å velge ut og bruke kildene de finner, enten på nettet eller gjennom andre medier, på en kritisk og samfunnsfaglig måte. Kildebruk og -kritikk står med andre ord meget sentralt i undervisningen og vurdering. Mye av elevenes arbeid dreier seg om å skrive ulike drøftingstekster der de skal bruke relevant og aktuell teori til å underbygge sine argumenter. I dette arbeidet er alltid kildebruk- og kritikk et punkt elevene får tilbakemelding på. De før for eksempel en mulighet til å levere oppgaven på ny etter å ha rettet opp i både feil kildebruk og mangel på samsvar mellom teori og praksis/eksempler. Dette fører til at arbeidet med drøftingsoppgaver får et preg av prosesskriving, og jeg kan se en klar utvikling hos elevene. Alle oppgaver leveres digital i fronter og elevene får tilbakemeldingene direkte i tekstene sine.

Vi jobber også mye med statistikk og å tolke disse, men elevene lager i for liten grad grafiske fremstillinger selv. Her er det klart et forbedringspotensial, spesielt i forbindelse med arbeid med vitenskapelige undersøkelser. Elevene lærer å bruke programmet NSDStat til å utføre spørreundersøkelser, analysere og presentere funn fra undersøkelsen. Utfordringen er at jeg tidligere ikke har vært flink nok til å jobbe jevnt med vitenskapelig undersøkelse gjennom året, men tar det ofte som en bolk mot slutten av skoleåret. Årsaken til at det som regel blir slik er at temaet er komplisert for elevene, tiden er knapp og kompetansemålene mange, og lite rom for å ta opp igjen tidligere kompetansemål. En løsning kan være å starte skoleåret med vitenskapelig metode, og ta det opp i forbindelse med arbeid med de andre overordnede temaene.

Tankestrøm om blogging

Så er jeg i gang igjen, med blogging.. Jeg har ett, mer eller mindre mislykket bloggforsøk bak meg. Nyfrelst og entusiastisk introduserte jeg i 2011 blogg som samarbeidsarena for en vg1 klasse samfunnsfag. Her skulle elevene legge ut sine oppgaver knyttet til faget, enten individuelt eller i gruppe. For sekstenåringer viste det seg at å opprette en gmail-konto var en krevende oppgave i seg selv, og vi brukte lang tid bare å "komme på nett". Da vi endelig kom i gang gikk det greit for elevene å publisere arbeidet sitt, men aktiviteten som skiller blogging fra en vanlig innleveringsmappe, kommentering, var på ingen måte en suksess. Det satt langt inne for elevene å bruke tid på enda en nettarena; hvordan skulle de finne tid til å blogge ved siden av facebook, twitter, instagram, gaming og innimellom fronter. I tillegg var mange av elevene allerede lei av å blogge, det gikk nærmest inflasjon i blogging; norskblogg, engelskblogg, prosjektblogg - de ble rett og slett overblogget! Etter fire måneder med krampeaktig blogging og ikke spesielt faglig relevant kommentering ble bloggen lagt død, til stående juble fra klassen. I ettertid ser jeg at denne falitterklæringen ikke først og fremst er knyttet til elevenes manglende interesse, men min egen ekstremt raskt dalende entusiasme for dette sosiale mediet. Jeg er rett og slett ikke så sosial, eller på. Dagbok har jeg heller aldri skrevet, og jeg har ingen behov for å dele mine faglige eller personlige tanker eller ideer på nett. Jo mer omfattende den sosiale nettaktiviteten blir, jo større blir mitt behov for å holde avstand. Der har du mitt personlige skriftemål. Når det gjelder elever og sosiale medier er det en helt annen sak, men mine tanker rundt dette sparer jeg til en annen dag... Kanskje..